Nå er det definitivt høst og tilløp til vinter også her på Østlandet. Høsten er jo den fineste tida, og slik er det også i år. Det er en egen kos ved å være hjemme i hula når det er mørkt og vått ute. Sprakende ved i ovnen, sterkkaffe i koppen og varmende musikk fra høyttalerne.
Nå er jeg hjemme i hula også på dagtid for en periode, siden jeg ba om og fikk innvilget sluttpakke i Teknisk Ukeblad. Jeg hadde allerede bestemt meg for å si opp da det kom melding om forestående kostnadskutt og nedbemanning. Sluttpakken med lønn ut mars ble dermed ren bonus for min del.
Vakuum
Jeg har ikke vært tilfreds med utviklingen i TU i det siste. Hovedgrunnen er at det har vist seg stadig vanskeligere å bli sitert på gode saker om arbeidsliv og utdanning. Jeg vil ikke skrive i et vakuum, og slik har det tidvis vært. Teknisk Ukeblad blir ofte sitert på saker om teknologi, men det virker som terskelen er høyere for å sitere TU på det jeg skriver om.
I tillegg var jeg uenig i et par beslutninger direkte knyttet til min arbeidssituasjon det siste halve året. Jeg har også jobbet der i fem – seks år nå, og TU er dermed det stedet jeg har jobbet lengst og trivdes best. Jeg har hatt en flott tid der, men nå er det tid for å gå videre. Jeg kjenner at det er den riktigste beslutningen jeg har tatt på flere år.
Men nå er jo ikke jeg laget for å drive dank. Etter tre – fire rolige uker begynner jeg nå å bli rastløs. Jeg har følere ute et par steder og noe frilansing på gang i tillegg, så vi får se hva det blir til.
