Mandag 30. august 2004: Det regner hele døgnet. Vinden blåser surt rundt ørene. Paraplyen glemte jeg på t-banen. Mp3-spilleren jeg kjøpte før ferien spiller ikke lenger. PC’en jobber tregere enn før. Flaggene vaier. Høsten, min favorittårstid, er her.
Fredag 27. august 2004: Å reise et sted i jula hadde vært kanon. Julaften under palmene et sted er ikke å forakte. Det kan hende økonomien vår ikke tillater en lengre tur denne gangen, men en kortere reise er muligens innen rekkevidde.
Tirsdag 24. august 2004:
Post-travel blues, sier engelskmennene. En sorgreaksjon, sier ekspertene. Å avslutte ferien er ikke enkelt. Men denne gangen har det ikke vært så ille. Mest påtakelig har vært trangen til å reise mer, besøke nye steder, gå rundt i nye byer. Jeg har tatt meg selv i å lete etter billige flybilletter, søke etter reisekupp på nettet og regne over hvor mye man sparer på å reise fra London. Alt er med andre ord som det skal være like etter sommerferien.
Lørdag 21. august 2004: Svigermor Gerd feirer sin 60-årsdag i dag på Folkets Hus i Ski. Gratulerer!
Torsdag 19. august 2004: Platebaren Feedback tapte kampen mot Platekompaniet og må stenge dørene. Norges beste platesjappe er ikke lenger i Tromsø. Verden er gal.
Tirsdag 17. august 2004:
Da er vi hjemme igjen etter en fenomenal måned i Afrika. Det meste med turen var faktisk vellykket, og det er ikke tilfelle med alle turene vi har vært på. Reiseruta var Sør-Afrika (Cape Town) – Namibia – Zimbabwe og Sør-Afrika (Johannesburg). Cape Town var en by man har lyst å reise tilbake til med en gang man har dratt derfra.
Vi valgte safari i Etosha i Namibia i stedet for Krüger-parken i Sør-Afrika fordi flere vi møtte sa vi ville se flere dyr der. Og skuffet ble vi ikke. Høydepunktet var løvemammaen med to barn som passerte noen får meter fra oss en tidlig morgen. Ellers så vi alle de fem store unntatt leopard, som er sjeldnere å se på dagtid. En tre dagers tur i den namibiske ørkenen var en utrolig flott opplevelse, særlig soloppgang over sanddynene.
Victoria Falls var kurant, men vi ble mer imponert av dyrelivet i Chobe National Park i utkanten av Okavango-deltaet i Botswana. Vi fikk se nesten like mye dyr i løpet av tre timer der som på to dager i Etosha. Minneverdig var elefantflokken som jaget vekk hann- og hunnløven, elefantene som på rad og rekke vadet/svømte fra en øy til en annen og en krokodille på størrelse med en Chevrolet.
Pretoria var svært hvit, Soweto svært svart og Johannesburg var en snurrig by. Vi så at rasismen fortsatt er der, men også forbrødring over raseskillene. Det var en stor opplevelse å være i et område med så skremmende historie så tett innpå i tid. Vi skal tilbake.
