Onsdag 26. oktober 2011:
Kom det egentlig som noen overraskelse at Oslo nå vil søke om OL? Det har jo ligget i kortene hele veien: Først få stoppet Tromsøs OL-planer, så bygge Holmenkollen, så arrangere Ski-VM og dermed få så mye goodwill at folk vil ha et OL til Oslo. Det er jo akkurat det som har skjedd. Naivitet kler de færreste, heller ikke Tromsø-folk og andre nordlendinger. Samtidig er det under et år siden idrettspampene og statsråder sa at det ikke ble aktuelt med noen norsk OL-søknad med det første. Selv om folk burde ha gjennomskuet dette, er det ikke ukorrekt å si at folk har blitt holdt for narr. Men særlig viktig med OL og hvor i landet OL arrangeres, er det jo ikke. Vi har viktigere samfunnsspørsmål å tenke på.
Lørdag 22. oktober 2011:
En svipptur til London gjør seg alltid. Denne gangen var det en kombinert jobbtur og guttetur. Kamerat Kjetil var med, også på dingsemessa jeg besøkte som journalist. Det ble tid til en del timer shopping og generell trivelighet i byen. Med bare en overnatting var det alt vi rakk, men man klager ikke. Det ble tid til å besøke sports- og fjellbutikker, klesforretninger og platesjapper. Artige stunder. På platefronten ble det 24 enheter, noe som må sies å være akseptabelt sett i lys av tida man hadde til rådighet. Gaver til mor og barn ble også litt av. London? En planet jeg trives på. Jobben tok meg også til Stockholm tidligere i uka, på en dagstur. Her ble det lite tid til annet enn jobb. Men Stockholm er en by man bør besøke på nytt. Vi var der for noen år siden, men jeg har oppdaget av vi gikk glipp av mye.
Onsdag 5. oktober 2011:
Det er hjerteskjærende å høre om familien m/ barn som besøkte stedet der deres kjære datter ble drept på Utøya, og fant levninger av et lik på stedet. Det viste seg å være deler av en kjeve med tenner, og den tilhørte deres avdøde datter. En skandale, intet mindre. Politiet har vel fått nok pepper etter massakren, men her fortjener de nok litt til. Dette skal jo bare ikke skje. Igjen: Her overgår virkeligheten fantasien.
Tirsdag 4. oktober 2011:
Mamma og Sigmund har vært og besøkt oss og gutta. De synes det var stor stas at Noah og Dennis nå er begynt å smile og pludre lett (altså kommunisere), og de fikk god kontakt med dem. Det er godt å se. Nora synes det var trivelig å ha dem på besøk – «fra Tomsø», som hun sier. Onkel Stein Jarle var også på besøk. Det har vært generelt sosialt i vårt oppegårdske hjem de siste dagene. Gutta sover fortsatt variabelt – de kan sove kjempegodt en natt for nesten ikke å sove natta etter. Ofte er det kun en av dem som finner det for godt å våke. Dennis er kanskje mest urolig, og det virker som han også er den mest utålmodige av dem. Men positivt er det at de ellers er blide og fornøyde. Det virker som de trives, og det er gledelig.
