Søndag 18. desember 2011:
Det er jul allerede. Hvordan kan det ha seg? Hvor ble høsten av? Tida går jo fort når man har en del å gjøre (les: små barn). Vi har i dag hatt middag for svigerfamilien og lillebror Stein Jarle. Meget trivelig. Pinnekjøtt og god rødvin. Og antydning til julestemning da vi og Nora pyntet juletreet tidligere i dag. Stor stas. Nora pyntet ivrig med kuler og glitter, og hun syntes det ble veldig fint. Hun ville pynte på nytt flere ganger i dag (artig med disse kulene), men det fikk hun ikke lov til. Hun hadde staset seg opp med kjole og smykke («jeg har mamma sitt smykke, pappa»). Lille julaften setter vi kursen til det kjente backpackerstedet Playa del Ingles på Gran Canaria. Litt ironisk er det jo å dra dit etter å ha vært ivrige backpackere i mange år, men det handler her kun om kos og avslapning. Vi satser på at det går bra med våre tre små på flyturen, noe som ikke er en selvfølge. Men vi håper det går greit.
Torsdag 15. desember 2011:
Å få tid til å handle julegaver er ikke enkelt når man har tvillinger. Slike små problemer sliter vi med i dette landet. Enda verre er oppstyret rundt den såkalte smørkrisa. Det er virkelig harde tak her på berget. Tenk, hvilke scener som utspiller seg over det ganske land: Desperate lavkarbister har tømt butikkene for smør, og så oppdager de plutselig at det ikke bare er snakk. Det er virkelig. De får ikke fettet sitt. Og vanlige karbister får ikke smør til de syv sortene. Det er knapt til å holde ut.
Tirsdag 6. desember 2011:
Det går i barn og jobbing for tida. Det blir såvidt tid til litt julegaveshopping og forsøksvis trening. Man er ellers oppgitt over Fremskrittspartiet (nå sist Per Sandberg), og her er det på sin plass med et ørlite håp: Kan det nå hende at dette skammelige partiet endelig begynner å miste tilhengere og blir et lite parti igjen? Det vil i tilfelle være Norge verdig. Jeg har ingen illusjoner om at sentralverdiene FrP er tuftet på blir borte i befolkningen – den norske rasismen vil dessverre være der i overskuelig framtid. Men la oss nå sende dette partiet nedover mot sperregrensa. Og så et hjertesukk om den rødgrønne regjeringen: Den består i praksis bare av ett parti, nemlig Arbeiderpartiet. Med sedvanlig maktarroganse sørger Jens og co. for at SV og Sp i praksis har svært lite å si. Oppslutningen om SV for tida bekrefter jo det med all mulig tydelighet. En viss Borten Moe (Sp) har dog markert seg kraftig i det siste, med en serie friske utspill. Men de bærer preg av at mannen er i feil parti. Han hører hjemme i Høyre.
