Det blir lite blogging når man har tre barn i huset, det er det ingen tvil om. Pappapermlivet går overraskende godt – det er ikke bare undertegnede som er overrasket:) Guttene er greie og medgjørlige – antagelig sutrer de mindre enn når mammaen er til stede. De sover fortsatt et par ganger om dagen, og spiser som små hester.
De vokser fort! Nå er Dennis begynt å sitte på gulvet selv. Han kryper på ordentlig, mens Noah drar seg fram på armene. De er raske og er over hele førsteetasjen i huset før jeg vet ordet av det. Dennis står mot sofaen selv, og det går sikkert ikke mange ukene før han kan gå bortover mens han holder seg i sofaen. Dennis er kommet litt lenger enn Noah fysisk og tildels språklig. Han sier også ordet ‘pus’, som også var ordet Nora lærte å si først. Noah er fortsatt litt blidere enn broren, og ser ut til å ha et uslitelig humør.
Vi har vært flere turer i byen, og også det går overraskende greit. Det eneste som ikke er så bra, er været. Gleden over å ha pappaperm om sommeren, besto jo dels i at vi kunne være ute i hagen i sola. Litt har det blitt, men mye mindre enn ventet. Vi vil ha sommer.
