2012 har blitt 2013! Året som er omme har vært preget av våre to herlige, små gutter. De har nesten daglig gitt oss minneverdige stunder og opplevelser som gir varme i hjertene. Det er fantastisk å ha barn. Nå er det også slitsomt, og vi har nok kjent også på det i året som er gått. Særlig de gangene hvor to eller tre har vært syke samtidig, som i høst, har det vært intenst.
Søvnmønsteret har heller ikke vært i nærheten av normalt. Men her opplever gledene sorgene. Jeg hadde pappaperm fra mai og fram til sommerferien, og det var en fin tid å være hjemme med gutta. Været var såvidt dårlig at det ble mindre hagekos enn ventet, men vi hadde en god guttetid sammen.
Reise, bok
Mottoet for 2012 var å reise mer, og det gjorde vi. Vi var på helgetur til Edinburgh og Paris, kjøretur til Tromsø og Bodø og tilbrakte nesten hele mai i Portugal. Å reise med små barn er ikke det enkleste man gjør, men med planlegging og valg av riktig reisemål kan det bli riktig vellykket. Flyreiser kan være svært stressende, mens bilferie viste seg å fungere utmerket med våre barn. Vi tar sikte på noen turer også i 2013 – London er ihvertfall aktuelt utpå vårparten.
Året hadde ellers et visst snev av forandring over seg. Jeg tok sluttpakke på jobben og har lønn ut mars dette året. Før sluttpakkemuligheten dukket opp, hadde jeg allerede bestemt meg for å slutte. I grunnen hadde jeg tenkt på det et par års tid, men trivdes så godt sosialt at det ikke ble noe av. Gode kolleger er viktig. Men jeg fikk etter hvert nok av å jobbe i en mediebedrift der saker om arbeidsliv og utdanning, som jeg skriver om, sjelden blir sitert av andre medier. Det blir å jobbe i et vaakum. Jeg ble også trøtt av tendenser til at ledelsen lot Tekna (en av eierne) blande seg inn i hva jeg skrev om. Det er uprofesjonelt å la uprofesjonelle eiere få påvirke det redaksjonelle innholdet. I stedet for å lage stort oppstyr rundt dette, valgte jeg heller å forlate skuta.
Ett av temaene jeg ble bedt om å tone ned (hvilket jeg gjorde), var sakene om at Statoil og andre bedrifter gir karakterer til sine ansatte. Siden det åpenbart ligger mer krutt i dette, laget jeg en disposisjon og et opplegg for en mulig bok om det. Pax var keen, men trakk seg. Gyldendal var derimot interessert, og timingen er meget god for å jobbe med boka framover. Jeg gleder meg og ser dette som en unik mulighet. Jeg har søkt om stipend fra Fritt Ord, og håper på ja. Uansett blir det nok noe jobbing med journalistikk i tillegg.
Hus, jobbing
En annen milepæl fra 2012 har vi ennå ikke kunnet nyte i fulle drag. Huset i Skotbu er bygget og står klart, men på grunn av barnehagetiming må vi vente noen måneder før vi flytter dit. Vi flytter i mars eller april. Vi gleder oss til å få en mer praktisk og funksjonell bolig som i større grad er tilpasset en familie med tre små barn.
Her i Oppegård er det uhyre lytt mellom etasjene, og kjøkkenlydene går rett opp til soverommene. Det er rett og slett ikke så praktisk. Det virker ikke som arkitekten som tegnet kåken, har barn. Vi gleder oss også til å få 60 m2 mer å boltre oss på. Vi får ikke flere soverom (ett til hadde vært perfekt), men vi får flere stuer, større kjøkken og mer bodplass (viktig). Vi får en ekstra etasje og større tomt / hage. Det at det hele kommer i en lekker innpakning, er heller ikke en ulempe. 32 minutter med tog til Oslo S er ingen distanse å snakke om, og vi ser i grunnen fram til å bo litt landlig. Vi får egentlig både i pose og ryggsekk, altså fordelene ved å bo landlig bare en halvtime utenfor Oslo sentrum. Nå kan vi egentlig ikke vente med å flytte inn – vi vil flytte med en gang. I morgen kommer en takstmann hit til Oppegård, og vi regner med at sjåen legges ut for salg i midten av januar.
Hva er så mottoet for 2013? Denne gangen er det ikke ett motto som peker seg ut, men flere som er aktuelle. Det viktigste er kanskje å jobbe. Jeg ser fram til å jobbe med bok og frilansfirmaet jeg håper jeg kan drive og lykkes med framover. De siste to årene har nyttårsmottoene vært å drikke og reise mer, men i år blir det altså å lykkes med jobbingen.
