Nå begynner samfunnet å komme til seg selv igjen etter koronaen, selv om smitten fortsatt er der. Jeg er nå i Oslo innimellom, men begge mine kontorsteder, I Halden og i Ås, fortsatt er stengt.
Det er altså fortsatt hjemmejobbing som gjelder, og det gjør meg ikke så mye, jeg er vant til å jobbe hjemme og er mer produktiv der enn på kontor andre steder.
Men jeg savner et miljø, jeg savner å se folk.
Tsjekkia
Det verste er egentlig at ferie i utlandet går fløyten i år. Vi hadde stipulert ei uke i Polen i juni – i forbindelse med et utvekslingsopphold ved et universitet der.
I juli hadde vi planer om Tsjekkia og andre land i nærleiken, muligens med tog.
Dette blir det ikke noe av. Danmark har åpnet opp for nordmenn og det er hyggelig, men det er selvsagt ikke like mye eventyr over det som å loffe med tog lenger sør i Europa.
Juli
England er også utilgjengelig, så det blir ingen tur dit. Jeg har tidvis ekstrem London-lengsel. Når greiene roer seg og det er mulig å dra dit, skal jeg ikke være sein med å bestille fly og hotell.
Hytta kaller.
Nylig fikk vi vite at madammen ikke får ferie i juli i år heller. Pokkers arbeidsgivere, altså, som ikke tar hensyn til at folk har barn som må ha ferie i juli og partnere som ikke nødvendigvis kan ta ferie i august. Det ser ut som vi kan få til ei uke sammen tidlig i august, og da blir det norgesferie.
Men jeg vil helst til utlandene.
