Onsdag 30. juni 2004:
Spennende planer ved Universitetet i Oslo: De planlegger en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap, med oppstart fra neste høst. Er dette noe for meg?
Mandag 28. juni 2004:
Uro. Uro er det som herjer skrotten i disse dager. Fellesferien er her, folk reiser til andre himmelstrøk eller dupper i vannkanten langs kysten eller i fjellet her hjemme. Dermed melder reiselysten seg kontant og med styrke.
Jeg vil ut i verden og se med egne øyne hva som skjer, hvordan folk lever og hvordan de har det. Det handler selvsagt mye om eventyrlyst. Den melder seg trofast i slutten av juni hvert år. Menneskene er forskjellige, men jeg har littegrann trøbbel med å forstå dem som vil holde seg på hytta hele ferien. Hvor avslappende er det egentlig å fjerte i lag på 40 kvadratmeter halvråtten furu? OK; krass nå, men saken er kjedsomheten. Blir det ikke kjedelig?
Jeg sverger til utenlandsturer. Det ukjente, det litt farlige, det som er annerledes. Snaue tre uker til South African Airlines skal ta oss til Cape Town.
Søndag 27. juni 2004:
Endelig en dag uten regn og få varmegrader. Straks lever byen litt mer intenst, og straks livner folk til som lysavhengige planter. Dagens kjappe fotorunde på Grønland i Oslo, der det var et yrende liv med gågate, tivoli og salg av utenlandsk mat, resulterte i et par – tre artige gatefotografier.
Torsdag 24. juni 2004:
Italienere er dårlige tapere etter jubelkampen mellom Sverige og Danmark. Ikke akkurat uventet. Jeg så kampen på Treffen pub sammen med Jan Thure og flere andre. Tromsø ble slått ut av cupen. Kanskje like greit? Da kan de konsentrere seg om serien utover høsten. Jeg frykter de får mer enn nok med å beholde flyten fra vårsesongen, men håper selvsagt på seriegull.
Mandag 21. juni 2004:
Fredagspils på NHO-taket med premieutsikt til Bowie-konserten i Frognerbadet fredag var en ubetinget suksess, regnet til tross. Det samme gjelder den påfølgende turen på byen. Ellers i helga var det kino og besøk på den fenomenale fotoustillingen Wildlife Photographer of The Year på Naturhistorisk museum på Tøyen.
Onsdag 16. juni 2004:
Så krangler vi litt igjen. Regionaliseringsutvalgets radikale forslag om å krympe Nord-Norge og la Helgeland bli en del av Trøndelag, er årsaken. At dette er et lett kamuflert steg mot fjerning av fylkeskommunen, er enkelt å se.
Samtidig vil utvalget gjøre Nord-Norge til en sterkere region. I dette ligger også at folket nordfra i større grad skal stå sammen og snakke med en felles stemme. Det motsatte skjer dessverre nå.
Mandag 14. juni 2004:
Klassikeren England – Frankrike ble såvisst ingen skuffelse. Hvilken kamp! Heftigere avslutning får man knapt. Og i kveld spiller både Danmark og Sverige.
Lørdag 12. juni 2004:
Fotball-EM begynner. Endelig er dagen her. Jeg venter elektrisk stemning, kanonmål og sitrende spenning.
Fredag 11. juni 2004:
Godt i dag å skikkelig være barn igjen og gå å se Harry Potter på kino. Filmen var ikke fullt så god som de forrige, men koselig var det lell. Én film som virkelig ga avsmak, var katastrofefilmen The Day After Tomorrow. Maken til klisjebefengt makkverk skal man lete lenger etter. En film hvor vi har settalt før, og triksene er så hollywoodske at det svir et visst sted. Lyspunktet i filmen er miljøtrusselelementet, som er både fascinerende og skremmende.
Torsdag 10. juni 2004:
Hva skal man si? De brune utestedene sliter med besøket etter at røykeloven kom. Dakar.
Tirsdag 8. juni 2004:
En kjapp tur innom kjente vannhull viste gledelige greier: Ingen røyk. Og heller ingen protesterende aksjonistrøykere å se. Røykerne er utendørs i sola. Får håpe situasjonen er like god til høsten når sola ikke lenger skinner.
Fredag 4. juni 2004:
Bestefar er kommet hjem fra slagenheten ved UNN i Tromsø. I forhold til mange andre slagrammede er han sprek. La oss håpe det fortsetter slik.
Onsdag 2. juni 2004:
O-løp fra Låkeberget ved Maridalsvannet i går. For første gang i år følte jeg meg sikker på orienteringen. Løpsmessig ikke allverden, men likevel opptur i det detaljerte og relativt tett bevokste terrenget.
Tirsdag 1. juni 2004:
Den første dagen i NHO var en givende opplevelse med mange hyggelige mennesker hvis navn jeg kommer til å bruke tid på å huske, flunkende nye lunsjrutiner, lett etasjeforvirring, men eget kontor og ny giv.
