Mandag 31. juli 2006: Det var ikke kvelende varmt i Londinium, men ganske så deilig å være der uten den iskalde vinden som pisker byen på høst- og vinterstid. Vi satte ny personlig rekord i shopping, og hadde det generelt topp i verdens beste by.
Torsdag 27. juli 2006:
Vi er fortsatt i husrus. Jeg gleder meg virkelig til å flytte til huset i Oppegård. Særlig i disse dager er det ønskelig, med stillestående, trykkende varm luft og stekende sol i byen. Vi rømmer til London i morgen, men regner ikke akkurat med svalende temperaturer der. Deilig skal det uansett bli å komme til London igjen.
Mandag 24. juli 2006:
Det er offisielt: Vi er blitt huseiere. Etter å ha kikket etter et annet krypinn et års tid, har vi nå kjøpt en kjedet enebolig i det nye feltet Øvreskogen i Oppegård kommune. Huset er i funkisstil, og er nesten ferdig bygget. Det vil være helt ferdig om en måned. Da får vi 134 kvadratmeter boareal å boltre oss på, stor stue og kjøkken i ett, to bad, badekar, fire soverom, eikeparkett i alle rom, 34 kvadratmeter takterrasse, TV-stue, garasje, uteplatting og en liten hage. Vi får også kveldssol, 300 meter til lysløype og huset ligger på et o-kart. Dyrt? Ja, men tiden er inne for å bytte ut gangavstand til sentrum med mye bedre plass, ingen bråkete naboer som fester annenhver dag og skog og mark rett utenfor døra. Innflytting blir senest 1. oktober. Se bilder av huset.
Onsdag 19. juli 2006:
Oslo er en stor by i liten badedrakt. I disse dager er det bademulighetene som er det mest verdifulle tilbudet. Godt med sol og varme etter kalde dager i Peru-fjellene. Enda bedre hadde det selvsagt vært om vi hadde hatt fri på dagtid. Men man er jo lønnsmottaker.
Lørdag 15. juli 2006:
Lett influensaplaget og med en forstyrret mage (etter dårlig mat i Lima) var det godt å komme hjem i går kveld. Følelsen varer som regel et par dager. Da får jeg lyst til å reise ut igjen. Jubileumsturen var en ubetinget suksess. Vi fant puben Ukuku’s der vi møttes for ti år siden. Den var blitt mer lokal (færre backpackere) og støyende enn før, men beliggenhet og interiør var det samme. Vi besøkte også Hotel Espana i Lima, der vi hadde noen fenomenale dager før hjemreisen for ti år siden. Ellers: I Ecuador var Galapagos-øyene uforglemmelig, Quito lett forglemmelig, Banoz et spesielt sted og grensekryssingen over til Peru et sted fullt av kjeltringer. I Peru var Lima grått og røft, oasen Huacachina hyggelig, Ballestas-øyene et reelt fattigmanns-Galapagos, Nazca-linjene flott å oppleve fra lufta, Cuzco bikkjekald, men blendende vakker og Macchu Picchu enda flottere enn jeg husket.
