Tirsdag 26. februar 2008:
Bristol var en hyggelig by der folk var vennlige, men den engelske Atlanterhavsvinden blåste friskt. Det var hustrig ute, men innendørs i messehallene var det lunt og trivelig. Jeg har nå hørt så mye dyr Hifi at det ikke er helt det samme å komme hjem til mitt eget stereoanlegg. Jeg må nok investere i nye og mer jomfruelige ører straks. Et par runder i Londons bargain basements ble det tid til, og nå har jeg igjen mykt bruktplatesjappestøv på abstinensnervene. Dog ble det bare 27 enheter, som må sies å være forholdsvis tynt. Det må skjerpings til foran neste London-tur. Ellers har jeg sympati-fantomsmerter i leggen etter å ha sett bildene av Eduardo da Silva med leggbeinet stående rett ut av leggen. Slikt burde ført til flere års utestengelse fra all fotball for synderen.
Onsdag 20. februar 2008:
Da er det duket for jobbtur til Bristol i England for å dekke en HiFi-messe. Som på de fleste andre messer er det hard jobbing, men man føler at man lever. Og – ikke minst – det er England vi snakker om. Jeg gleder meg. Det blir også tid til en time eller to i London, slik at de fæle bargain basement-abstinensene kan stilles:)
Lørdag 16. februar 2008:
Jeg trodde vi gjorde oss ferdig med heksejakter på 1600-tallet. Manuela Ramin-Osmundsen-saken har virkelig vært en hekseprosess, der både partiene på høyresida og alle aviser raskt været blod og satte alt inn på å ta henne. Hva galt har hun så gjort? Hun fortalte ikke Stoltenberg hele sannheten. Det kan man selvsagt ikke gjøre. og det kan ikke forsvares. Ihvertfall ikke i Arbeiderpartiet, som alltid har vært preget av en hard partipisk og der lojalitet ofte har betydd mer enn fornuft. Men hvis man puster ut et øyeblikk og lar blodtåka sige vekk, er det åpenbart at hun har foretatt en politisk ansettelse der nettverk har spilt en stor rolle. Det har skjedd hundrevis av ganger før uten at det har fått følger. Erna Solberg gjorde det da hun ansatte partifellen Osmund Kaldheim i stedet for Manuela Ramin-Osmundsen som direktør for Integreringsdirektoratet. Trond Viggo Torgersen sier at han i sin tid ble bedt om å søke jobben som barneombud. Han sier at Manuela fikk gjennomgå fordi hun er kvinne. Hun fikk ihvertfall gjennomgå fordi hun er innvandrer. I denne saken er det – foruten fra Stoltenbergs side – liten tvil om at rasisme har spilt en rolle.
Fredag 8. februar 2008:
Det er befriende å se at Pressens Faglige Utvalg tar tak i problemet med at nettavisene ikke vil forhåndsredigere nettdebatter, jmf. den ferske dommen mot Agderposten. La oss håpe refsen hjelper, men det kan vise seg å bli vanskelig, siden det er frykten for utgiftene ved forhåndsredigering som ligger bak vegringen. Her står de vikarierende argumentene i kø. Glem tåkepratet om demokrati og brukermedvirkning. Det dette handler om, er hensynet til bunnlinja. Det er høyst interessant at pengene betyr så mye at nettavisene tilsynelatende uten baktanker åpner debattene for blant annet rasistisk grums fra folk som ellers ikke er tøffe nok eller har personlige ressurser nok til å stå frem med argumentene sine. Hensynet til nettdemokratiet? Det ivaretas, men nettavisene pisser i buksa for å holde varmen når de legger til rette for krenkende ytringer. SPR-konvensjonen peker konkret på enkelte begrensninger i ytringsfriheten, deriblant ytringer som krenker «respekten for andres rettigheter eller omdømme».
Søndag 3. februar 2008:
Vi måtte til fjells for å få gått ordentlig på ski. Familieturen arrangert av jobben var meget givende. Wadahl høgfjellshotell på Gålå i Gudbrandsdalen var et svært blivende sted, med flotte, småkuperte løyper og meget god mat. Det ble en to timers skitur lørdag etterfulgt av flott middag med tilhørende og påfølgende drikke. Køen langs E6 begge veier var ikke fullt så trivelig, men slik går dagan. Nå er det faktisk antydning til skiføre også her i Oppegård:)
