Tirsdag 28. oktober 2008:
Hallgrim Berg har en god tone med den seddelsterke mørke mannen, men fastholder at politiet burde ha tatt tak i saken. I lys av dette føles det riktig å dra til multikulturelle London for noen dager. Jeg skal dekke en Hifi-messe, intervjue en nordmann som jobber i byen og litt annet. Mellom slagene blir det nok tid til både bruktplatesjapper og halvlitere som ikke er halvlitere. Kamerat Geir tar turen fra Tromsø, noe som gjør at ølet smaker bedre og de londonske vindkast ikke blir fullt så kalde:)
Lørdag 25. oktober 2008:
Mørk mann med penger ikke arrestert, melder Aftenposten. Høyres Hallgrim Berg ser to svarte menn med mange pengesedler på toget, og tror momentant at de er kriminelle. Noen ganger overgår virkeligheten fantasien (et av mine favorittuttrykk), og det er utvilsomt tilfelle her. For sjelden har vi sett et mer direkte og åpent tilfelle av grell, uforfalsket rasisme – en rasisme som rir store deler av det norske samfunnet som en mare. Vår tilværelse i utkanten av verden har gjort oss skeptiske og hatefulle mot folk som ser annerledes ut enn oss. Og det verste er nesten at Hallgrim Berg ikke synes han har gjort noe kritikkverdig.
Torsdag 16. oktober 2008:
Snøhvitutbyggingen blir ifølge StatoilHydro vel 34 milliarder kroner dyrere enn opprinnelig planlagt. En slik ekstrem budsjettoverskridelse koster altså Norge seks milliarder mer enn det et OL i Tromsø ville ha kostet. OL blir det ikke, men StatoilHydro får fortsette som før. Man må bare spørre: Hvor er økonomikontrollen der i gården?
Onsdag 8. oktober 2008:
Jeg synes ikke det er noen katastrofe at det ikke blir noen søknad om OL i Tromsø. Det hadde selvsagt vært stor stas, men verden går ikke under uten OL under Tromsdalstinden. OL-tilhengerne nordpå har kanskje vært litt kjappe til å bringe fram sentrum/periferi-konflikten som forklaring. Men det er likevel en besnærende tanke at Veritas-rapporten var et bestillingsverk, og at idrettsstyret hadde bestemt seg på forhånd om at de ikke ville anbefale statsgaranti til arrangementet. Det sies at «noen hadde snakket sammen» og at disse «noen» er skipampene tilknyttet Oslo. Ved å unngå et OL nordpå kan anleggene som bygges til ski-VM i Holmenkollen beleilig ligge klare til et framtidig OL i Oslo. Når så store penger og så mye prestisje er inne i bildet, blir det gjerne rå maktkamp av det hele. Slik er verden. Verre er holdningene som er kommet til syne i forbindelse med saken. Fordommene mot Nord-Norge lever i beste velgående i det norske folk. I manges øyne er vi halvville feskarbønder blottet for kompetanse. Det er vel kanskje ikke så overraskende at nordmenn er seg selv nok, nyrike enstøinger i utkanten av verden som vi er. Det at en av tre (og svært mange nordlendinger) stemmer på Fremskrittspartiet, sier også sitt. Et OL i mangemilliardersklassen klarer vi oss uten. Men det lite ærbødige ordskiftet rundt OL-saken har forsterket sentrum/periferi-konflikten betydelig.
Torsdag 2. oktober 2008:
Brasil er et vennlig land. Det er hovedinntrykket etter nesten tre uker i landet. Folk var generelt vennlig innstilte, og smilene satt løst. Å ikke like en gjennomsnittlig brasilianer er vanskelig, vil jeg si. Vi storkoste oss. Etter en dag i Paris, hvor vi fikk bekreftet at mange parisere er uhøflige og utidige (ihvertfall mot turister), landet vi i Rio. Dagen etter gikk turen videre til Fortaleza med fly, der vi dro videre med bil til ferieparadiset Jericoacoara. Et deilig sted, der vi bodde i stilig bungalow og virkelig koste oss noen dager. Vi fortsatte til Recife og Olinda, som var et vakkert sted med en nydelig gamleby. Her bommet vi litt på hotellbeliggenheten, slik at vi ble boende litt langt unna aktivitetenes sentrum. Det samme skjedde i Salvador, men der tok vi inn på det meget stilige hotellet Cocoon – et meget kult sted. Salvador skulle være skummel og farlig, men vi merket ikke noe til det. Gamlebyen – el pelourinho – var betagende vakker og vi nøt det hele. De siste dagene tilbrakte vi i Rio. Vi fikk besøkt Sukkertoppen før vi begge fikk influensa og ble i laber form. Dette preget de siste dagene i byen, slik at vi ikke fikk sett så mye som vi hadde planlagt. Rio var uansett en flott by. Jeg fikk også med meg en kamp på Maracana stadion, som er verdens største fotballstadion. Flamengo slo bunnlaget Ipatinga 1-0, og jeg var blant tilskuerne. Uforglemmelig.
