Tirsdag 18. november 2008:
NHO krever at regjeringen kommer med strakstiltak for næringslivet på grunn av finanskrisa. NHO fikk stor oppmerksomhet for kravet, både i aviser og TV. Men er ikke næringslivets krav et gigantisk paradoks? Når tidene er gode og alle smiler, klager de over for mye offentlig innblanding og for mye offentlig regulering av næringslivets kår. Staten skal holde seg unna hva bedriftene gjør. Rammebetingelser kaller de det. Men i dårlige tider – når pilene peker nedover og smilene ikke lenger sitter så løst – da skal staten komme og hjelpe dem. Da er staten god å ha, og skvalderet om dårlige rammebetingelser er lagt til side. Til neste gang pengene igjen strømmer inn på bedriftenes konti. For dette er pengehunger forkledt som næringspolitikk.
Tirsdag 11. november 2008:
Vi skal ha barn. Nina er tre måneder på vei, og terminen er i mai. Tida er inne. Det føles riktig, og vi er klare nå. Derfor er det stor glede i heimen:) Nå krysser vi fingrene for at alt går vel og at bebisen kommer frisk og rask inn i denne verden. Jeg tenker på alt som kan gå galt, men trøster meg med at så mange andre får barn uten problemer av noen art. En milepæl og en ny fase i livet står for døra.
Torsdag 6. november 2008:
Jeg får alltid frysninger på ryggen av å høre Martin Luther Kings «I Have A Dream»-tale. Derfor gir også Barack Obamas valgseier frysninger på ryggen. USA, landet der apartheid ikke var helt uvanlig for noen tiår siden, har valgt en brun president. Luther King burde ha fått oppleve dette historiske vendepunktet. Krigshisseren Bush og finanskrisen har på mange måter banet veien for Obama, men Obama selv har levert visjoner om endring, om å gjøre noe med alt det USA (Bush-administrasjonen) har gjort feil de siste årene og endre på flere av manglene ved det amerikanske samfunnet – deriblant helsevesenet. Fallhøyden er stor og Obama-administrasjonen kommer nok ikke til å levere på alle områdene, men vi vil se en annen kurs på mange områder.
Mandag 3. november 2008:
Å komme til London var et sjokk. Ikke fordi jeg liker meg så godt der – det vet jeg at jeg gjør og det er ikke et sjokk – men fordi det snødde tungt og insisterende i flere timer. I London i oktober. Det har visst ikke skjedd siden 1934. Men resten av oppholdet ble velsignet med sol og generelt vennlige værforhold. Jobbingen gikk bra, men messa var ikke så bra som hifi-messa jeg dekket i Bristol i vinter. Å dra til London med gode kamerater er et flott rituale, og vi koste oss med fotball, generell shopping og bruktplateshopping. Vi så Fulham – Wigan på Craven Cottage (2-0), og hadde flotte plasser på rad to:) I bruktplatesjappene gikk det også godt. Denne gangen ble det 68 enheter. Det må sies å være akseptabelt i disse nedgangstider.
