Onsdag 25. februar 2009:
Siv Jensen rir igjen. Fremskrittspartiet ser at det går dårligere på meningsmålingene etter at finanskrisa kom, og tar i bruk sitt sedvanlige politisk brune triks – å spille på nordmenns skitne fordommer mot folk fra andre kulturer. De rir på en liten bølge etter bråket om hijab i politiet, og nå er snikislamisering begrepet de nå bruker for å lokke tilbake sin kjernevelger: Rasisten. Vi må selvsagt kunne diskutere de negative sidene ved innvandring, men snikislamisering er et skremmebilde milevis unna virkeligheten. Det er ikke noe annet enn brunt grums fra Norges white trash-parti. Dessverre er jeg redd kjernevelgeren går rett på og svelger FrP-agnet rått.
Torsdag 19. februar 2009:
I serien Avsindig Norsk-Engelsk (ANE) er turen nå kommet til skiskytter Alexander Os, som slo til med imponerende engelskferdigheter på pressekonferansen i VM forleden. Han overgår ikke Henning Solbergs fantastiske «But, but, it’s not only-only», men han hevder seg. Os, som på alle måter virker som en sympatisk kar, sa dette da han skulle skryte litt av verdensmester Ole Einar Bjørndalen: «I can just, as we say in Norwegian, bend over in the dust».
Mandag 16. februar 2009:
Det har skjedd igjen. Topplederne messer om moderasjon, ansvarlighet og de skyhøye lønnskostnadene i Norge, og skal ha folk til å tro at det er nødvendig med moderate lønnstillegg. Dagens rapport fra det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene viser den egentlige virkeligheten. Det kan ikke stå særlig dårlig til når direktørene i finansnæringen bevilger seg selv en lønnsøkning på 28,6 prosent. At deler av dette er bonuser, gjør faktisk saken verre. For det viser at det gikk så det suste i finansnæringen i fjor. Som vanlig i slike situasjoner er det topplederne som grafser til seg så mye de klarer. To forbehold: Det gikk nok ikke like godt etter at finanskrisa kom i september og deler av bonusene stammer fra året før. Men inntrykket er likevel klart: Grådigheten er stor.
Fredag 13. februar 2009:
På fredag den trettende ble man brisen av to øl med kolleger etter jobben. Før i tida ble man brisen av to vin. Flasker vin. Det kan altså se ut som jeg blir mer og mer voksen for hvert år som går. Det er jo en uting. Det strider mot mine anti-konvensjonelle holdninger til mangt og mye. Et lite rødt hus med hvitt stakittgjerde rundt, Volvo og golden retriever, Se og Hør på salongbordet, middagshvil i stresslessen og Ole Ivars over anlegget. Ja, jeg vet at det ligger mer i valg av kulturforbruk enn livsstil. Identitet, for eksempel. Identitet og livsstil henger selvsagt sammen. Men alder, jobb og inntekt har en tendens til å gjøre noe med livsstilen til folk.
Torsdag 5. februar 2009:
Steinar Lem, tidligere leder i Fremtiden i Våre Hender, er foregangsmannen når det gjelder fenomenet SPA – Svært Passende Navn. Nå er turen kommet til SAS, som i dag får pepper av Aftenposten.no fordi kunder har betalt for mye for billettene på grunn av datatrøbbel. Direktøren i SAS Direkte uttaler seg om saken, og hun bærer det velklingende navnet Dorothy Billett. Intet mindre. Det er såvidt passende til saken at man lurer på om noen har drevet gjøn med Aftenposten.no. Men ofte er jo virkeligheten mer fantastisk enn fantasien:)
Tirsdag 3. februar 2009:
Vi elsker å gjøre narr av sytingen til søringan når det faller mer enn fem centimeter snø i løpet av et døgn. Etter mer enn ti år i Oslo har jeg sett og hørt det med egne øyne: Det skal utrolig lite til før østlendingene får trøbbel etter et snøfall. Det rare er at de aldri lærer. Det er like ille hver gang. I London er ikke folk vant til snø. Derfor er det ikke like stor grunn til å latterliggjøre dem for at byen har stått stille noen dager etter at det falt 15 centimeter snø. Men litt besynderlig er det utvilsomt. Og det er jo artig at BBC har ringt til Tromsø og fått gode snøråd. De skriver om oppvarmede fortau og snørydding i gatene som om det er en verdensnyhet. Britene er et tøft folkeferd som ikke lar seg knekke så lett. Men snø takler de åpenbart dårlig.
