November 2009

Søndag 22. november 2009:

NME har kåret dette tiårets beste plater, og slikt er alltid interessant lesning. Lista bærer preg av at mange av folkene bak lista er unge og at undertegnede begynner å bli gammel (stryk det som ikke passer). For det første: Strokes-plata «Is This It» er ikke tiårets beste plate. Retropreget liker man, men den mangler låtene som skal til for å toppe en slik liste. Libertines’ «Up The Bracket» er derimot meget bra, og fortjener å figurere høyt på lista. Primal Scream, Yeah Yeah Yeahs, Queens Of The Stone Age, Jay-Z og The Coral har ingenting på lista å gjøre. Det er skandaløst at navn som Fleet Foxes. Franz Ferdinand, My Morning Jacket, Magnetic Fields, Apples In Stereo, Sigur Ros, Ryan Adams, Editors, Vampire Weekend, Death Cab for Cutie og Yeasayer ikke er å finne blant de 30 beste.

Dette er de 30 beste, ifølge NME:

1. The Strokes – Is This It
2. The Libertines – Up the Bracket
3. Primal Scream – xtrmntr
4. Arctic Monkeys – Whatever People Say I Am, That’s What I’m Not
5. Yeah Yeah Yeahs – Fever to Tell
6. PJ Harvey – Stories from the City, Stories from the Sea
7. Arcade Fire – Funeral
8. Interpol – Turn On the Bright Lights
9. The Streets – Original Pirate Material
10. Radiohead – In Rainbows
11. At The Drive In – Relationship of Command
12. LCD Soundsystem – The Sound of Silver
13. The Shins – Wincing the Night Away
14. Radiohead – Kid A
15. Queens Of The Stone Age – Songs for the Deaf
16. The Streets – A Grand Don’t Come for Free
17. Sufjan Stevens – Illinoise
18. The White Stripes – Elephant
19. The White Stripes – White Blood Cells
20. Blur – Think Tank
21. The Coral – The Coral
22. Jay-Z – The Blueprint
23. Klaxons – Myths of the Near Future
24. The Libertines – The Libertines
25. Rapture – Echoes
26. Dizzee Rascal – Boy in Da Corner
27. Amy Winehouse – Back to Black
28. Johnny Cash – Man Comes Around
29. Super Furry Animals – Rings Around the World
30. Elbow – Asleep In the Back

Lørdag 21. november 2009:

I dag er Nora et halvt år gammel. Tida går fort! Hun ligger nå lenge på magen og pludrer når hun har snudd seg over. Det er ikke så slitsomt som det var for et par uker siden. Vi ser også tendenser til at hun snart vil begynne å åle seg framover, for eksempel for å få tak i en leke som ligger foran henne. Hun klarer å snu seg sidelengs, så det er nok bare et tidsspørsmål nå før hun kryper framover. Vi ser også at hun er blitt mer oppmerksom. Briller, snorer på hettejakker, knapper på skjorter, hår, duker, pålegg og brødskiver er spennende saker. Og for ikke å snakke om papir, som lager så fin en knitrelyd:)

Fredag 13. november 2009:

Jeg har en forholdsvis seriøs forkjærlighet for lister. Lister er snasne greier. Den siste Shanghai-rankingen over universiteter er interessant lesning. Som alle andre slike universitetsrankinger favoriserer også denne universiteter med engelsk som hovedspråk. Men med det i mente, er rankingen likevel verdifull – og særlig lista som gjelder de beste universitetene innen samfunnsvitenskap (social science). Den er nesten totalt dominert av nordamerikanske universiteter, og universiteter i Europa (hvor samfunnsvitenskapen oppsto) er dårlig representert. Universitetet i Oslo tar en kurant 65. plass. Institutt for sosiologi er regnet som best i Norden innen sosiologi.

Slik er social science-lista:

1. Harvard University
2. University of Chicago
3. Stanford University
4. Columbia University
5. MIT
6. Princeton University
7. UC Berkeley
8. Yale University
9. University of Pennsylvania
10. New York University
11. University of Michigan – Ann Arbor
12. University of Minnesota – Twin Cities
13. UCLA
14. Northwestern University
15. Carnegie Mellom
16. University of Cambridge
17. Duke University
17. University of Maryland – College Park
17. University of Oxford
20. University of Texas – Austin
21. Penn State
22. University of Wisconsin – Madison
23. University of North Carolina – Chapel Hill
24. University of California – San Diego
25. London School of Economics and Political Science
26. Ohio State University – Columbus
27. Arizona State University – Tempe
28. University of Washington
29. University of British Columbia
30. Cornell University
31. Washington University in St. Louis
32. Michigan State University
33. Indiana University – Bloomington
34. Johns Hopkins University
35. Vanderbilt University
36. University of Southern California
37. University of Rochester
38. McMaster University
39. University of Illinois – Urbana-Champaign
40. Boston University
41. University of California – Davis
42. George Mason University
43. Brown University
44. Emory University
44. Georgetown University
44. Rutgers – State University of New Jersey
47. University of Pittsburgh
48. Dartmouth College
49. University of Colorado – Boulder
49. University of Iowa
52-75: Københavns Universitet
76-100: Universitetet i Oslo

Lørdag 7. november 2009:

Lonely Planets årlige synsing om hvor vi bør reise er alltid interessant lesning. Disse rådene viser at det er moter også innen reising, og at jakten på nye og såkalte «uoppdagede» reisemål aldri tar slutt. Nå foreligger rådene for 2010, melder Reuters. Og listene over de ti heteste landene viser at på land-nivå er det naturlig nok lite «nytt» å hente. Lonely Planet-folka skal til og med ha oss til Tyskland og Hellas igjen. Land som Surinam og El Salvador er det litt mer schwung over. Jeg har ennå ikke besøkt attraktive land som New Zealand og Nepal. Mer interessant blir det når vi kikker på lista over anbefalte byer. Vi var i Cuenca på jubileumsturen til Sør-Amerika i 2006, og synes vel den ikke hadde all verden å by på. Istanbul er dog en by det utvilsomt er interessant å dra tilbake til. Spennende også med irske Cork, Charleston i USA, italienske Lecce og selvsagt OL-byen Vancouver.

Land: El Salvador, Tyskland, Hellas, Malaysia, Marokko, Nepal, New Zealand, Portugal, Surinam, USA

Byer: Abu Dhabi i De forente arabiske emirater, Charleston i USA, Cork i Irland, Cuenca i Ecuador, Istanbul i Tyrkia, Kyoto i Japan, Lecce i Italia, Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, Singapore og Vancouver i Canada.

Søndag 1. november 2009:

Av og til er det lattervekkende å gjennomskue partienes informasjonsstrategier. Nå har Bjarne Håkon Hanssen fått juling i pressen i ei hel uke fordi han går inn i den sagnomsuste PR-bransjen. Dette er ikke god PR for Arbeiderpartiet. Og så – dagen etter at han kommer hjem fra ferie – slipper han «nyheten» om at han og kona har gått fra hverandre i et «eksklusivt intervju» med VG. Han bryter sitt prinsipp om aldri å uttale seg om sitt privatliv fordi han kjenner til at folk har blitt tilbudt penger for å fortelle om forholdet til hans nye kjæreste. Det er forholdsvis enkelt å se at han aldri hadde gått ut med dette hvis det ikke hadde vært for bråket rundt hans nye jobb i PR-selskapet First House. Slik jobber nemlig PR-bransjen; de skaper nye saker for pressen for å få fokuset bort fra det som er negativt.