Mars 2010

Tirsdag 23. mars 2010:

Nå har det plutselig vært mer mas fra jobben enn noensinne på de dagene da jeg har fri for å skrive oppgave. Å jobbe halv stilling i Teknisk Ukeblad er nok ikke helt problemfritt. Nå er det heldigvis påske straks, og våren har meldt sin ankomst. Jeg har gått masse på ski i vinter og synes det er litt vemodig at snøen forsvinner, men det er definitivt ikke vemodig at sola har meldt sin ankomst. Vi tar med Nora til London neste mandag. Hun må jo få komme til London. Det er viktig, og tida er inne. Vi blir til skjærtorsdag og skal kose oss grenseløst. I helga hadde vi Tromsø-besøk av Geir, Marie og lille Linnea, som er en måned yngre enn Nora. Stor stas å se de to små jentene leke sammen (ved siden av hverandre:) på gulvet. Nora er nå blitt ti måneder, og har begynt å se barne-TV. Fantorangen og Timmy Tid er blant favorittene. Bøker om Tassen (Spot) faller også kraftig i smak. Hun står nå ved sofaen, og er gal etter papir (aviser, bøker etc).

Mandag 8. mars 2010:

Jeg er i rute med masteroppgaven. Det har fungert greit å jobbe halv stilling og jobbe med oppgaven resten av tida. Noe mas fra jobben har det vært, men ikke så galt at det har vært et problem. Jeg ser at det var smart å få gjort en del før jul. Nå har jeg fått ganske bra sving på de statistiske analysene, og har skrevet 50 sider ut fra resultatene jeg har så langt. Det må dog sies at jeg har stått fast enkelte ganger. Det har vært bekymringer og fortsatt er det en del hindre som må passeres. Men poenget er at dette er givende og interessant arbeid. Sosiologi er kraftfullt. Jeg stortrives med å skrive masteroppgave, og tror jeg får levert i oktober som planlagt.

Tirsdag 2. mars 2010:

Vi har kjøpt pulk til Nora. Jomfruturen med vår nye pulk av merket Fjellpulken ble gjennomført i helga, og det er bare å si det rett ut: Det var en stor suksess. Vi tenkte at Nora ville sovne ganske raskt, men den gang ei. Hun var lys våken hele turen, og stortrivdes. Hun lo i nedoverbakkene, og satt og pratet i mindre kupert terreng. Den lille kroppen var et eneste stor smil. Pulken ser ut til å være en suveren investering.