Det har virkelig gått inn på meg at TIL tapte den helvetes cupfinalen. Jeg har vært helt tom og uten energi siden søndag. En av grunnene er selvsagt at vi hadde regnet med seier over lille Hødd. Vi gledet oss til feiringen. Da blir nedturen desto større.
En annen årsak er måten tapet kom på. Tromsø spilte en av årets dårligste kamper, manglet vingspill og lempet ballen fantasiløst inn i midten, og det mot et lag som la seg lavt. Ikke bra. Enda verre er det at trenerteamet ikke maktet å snu om til en bedre taktikk etter hvert som det ble tydelig at ting ikke fungerte. En tabbe av en trener som alle har sto respekt for. Dette betyr at TIL ikke var bedre denne dagen.
Symboler
Men er det ikke bare en fotballkamp? Nei, det er mye mer enn en fotballkamp.
Fotball er spillet der sjakk møter fysisk fostring. Men det å holde med et lag, det å være supporter, tilhenger, det handler om langt mer enn det rent sportslige.
Det handler om identitet og tilhørighet.
Og er det noe vi som kommer fra Nord-Norge trenger, er det positive identitetsmarkører. Vi snakker tross alt om en landsdel som i mange andres øyne står for det vulgære, grovkornede, uutdannede, trygdebefengte, sytete og fraflyttingstruede. Forestillingene er stort sett feilaktige, men de lever i beste velgående der ute og de møter man på fra tid til annen.
Oluf
Da er det godt å ha symboler som markerer den nordnorske identiteten, som for min del er sterk – selv om jeg bor på tjukkeste Østlandet. Oluf er et eksempel på en slik symbolsk markør for tilhørigheten. Jeg kan bli rørt av Oluf. Dette er noe søringene ikke ser ut til å forstå. Hvordan kan vi være knyttet til en fattig latsabb med svett skinnhue? Ja, fordi han symboliserer noe ved vår egen kultur som vi er glad i: Den boblende og livgivende humoren, fortellertradisjonen og fiskerbondekulturen de fleste har et forhold til (unntak: de unge som aldri har satt opp ei hesje på foreldrenes eller besteforeldrenes småbruk).
Poenget er at slikt er identitetens røde blåser på opprørt hav. Det er her vi er forankret.
Det samme ser ut til å gjelde dette fotballaget. Det at TIL gjør det godt viser at også folk fra denne utskjelte landsdelen får til noe, det symboliserer at vi trosser forestillinger og fordommer og gjør det like godt som eller bedre enn «de andre». Det viser seg at dette er universelt, siden det slett ikke bare er folk fra Tromsø og Troms fylke som har et sterkt forhold til TIL.
TIL-hengerne kommer fra hele landsdelen (litt færre fra Nordland, der Glimt antagelig har den samme funksjonen). De kommer fra store deler av Nord-Norge fordi også de føler at TIL er en identitetsbærer.
Derfor svir dette cupfinaletapet. Det gjør vondt.
