Aiai, det er jo meningsløst å skrive et blogginnlegg i midten av mars, litt i mai og så ikke skrive noe mer før i juli. Men det er altså det som er tilfellet. Jeg har vært ultrastressa med bokprosjektet og all ledig tid har gått til det. I tillegg har vi tre små barn og nytt hus, som også tar tid. Så det har vært en stressende periode fra mars og frem til nå.
Kveldingen
Hovedgrunnen til stresset har vært at våre to små gutter var syke ukentlig i 11 uker fra slutten av november og frem til februar / mars. De var ikke syke hele tida eller alltid samtidig, men en av dem (eller Nora) måtte være hjemme med feber eller diaré – særlig diaré – noen dager i alle disse ukene etter hverandre.
Da får man gjort mindre enn man hadde tenkt. Dermed ble det travelt og mye kveldsjobbing med boka. Jeg tok også på meg litt mye frilansjobbing, noe som ikke gjorde saken bedre.
Men et godt stykke ut i juni leverte jeg første utkast. En lettelse og en tilfredsstillelse, selv om jeg vet at det gjenstår en god del arbeid før den er klar. Forlaget har sine krav til endringer og forbedringer.
Plenlivet
Huset er nå tatt i bruk for alvor, og vi begynner å føle at det er hjemme. Det har vært en del feil og dårlig arbeid fra utbyggernes side og alt er ennå ikke fikset. Noe er fikset, men ikke fikset på en ordentlig måte – bare flikket på. Så det er en utfordring, men dessverre ikke uvanlig. Noe av det samme skjedde jo da vi kjøpte det forrige huset i Oppegård.
Nå har vi funnet ut av innredning og møbelplassering og slikt. Lamper, bilder og slikt er hengt opp. Vi mangler fortsatt noen klesskap og hyller, og har heller ikke fått installert badekar. Men det kommer.
Vi har kjøpt og lagt ferdigplen på den flate delen av tomta som vi kommer til å bruke mest. Ferdigplenen fikk vi hos mamma og Sigmund, som var her på besøk for et par uker siden. Vi takker hjertelig. Platting er neste prosjekt – vi håper å få det i havn i august en gang.
Ny barnehage
Naboene her er en hyggelig overraskelse! Mange trivelige folk. Ei jente på fem år bor i ett av nabohusene, og hun og Nora har funnet tonen. Det er svært positivt.
Gutta prater masse nå, og løper opp og ned trappene her om de aldri har gjort annet. De liker å være ute her, men vi må passe på så de ikke løper ned bakken og bort fra huset. De er raske! De små setter stor pris på lekeplassen som er ved barnehagen. Der har vi vært mye.
Dette er barnehagen der Noah og Dennis skal begynne i august. Vi har vært på besøk der, og det virket lovende. Trist at de måtte forlate den flotte barnehagen i Oppegård – særlig for Nora, som fikk så gode venninner der. Men slik må det bli. Nora begynner i sin barnehage på Langhus i august. Hun fikk jo ikke plass her, men vi søkte henne inn i barnehagen som ligger 2-300 meter fra svigers.
Mye har skjedd og skjer i våre liv.
