Du verden, for en konsert! Man fikk endelig muligheten til å overvære Senjahopen live. John Dee i Oslo var stedet, og det svingte fra første akkord.
Grøftelys
På en herlig brei Midt-Troms-dialekt fikk vi servert de suverene låtene om karen som frøs leppa fast til metall og måtte tines løs med, eh, piss, kjæresteparet som kjørte Ford 17M til Finnsnes for å gifte seg, herren som kjørte over Heia «med grøftelysan på» og oppfordringen om å dra til Senjahopen – «der dem handle aillt på Coopen».
Og vi fikk servert den bevingede tekstlinja «Ferskfesk, lever og rogn e det beste dopet». Selv en som synes mølja bare er sånn passe godt blir varm om hjertet av slikt.
En annen udødelig tekstlinje er «Høgtun-sesongen e redda» – om jentene på internatskolen Høgtun.
Identitet
Alt servert i en sjangerbendende miks av countryrock, sørstatsrock, powerpop og «fest på lokalet»-rock. For et band!
Også medkonsertgjenger Sindre, som ikke hadde hørt Senjahopen verken på plate eller live, likte det han fikk servert. Senjahopen appellerer sterkt til våre nordnorske hjerter – dialekten spiller selvsagt en rolle, men viktig er også historier og betraktninger man har et forhold til.
Rock som identitet, med andre ord.
