Den første høsten som doktorgradsstipendiat i Ås går mot slutten. Det er straks desember, og i år kan jeg si med enda større tyngde enn før at tida har rast avgårde. Det blir gjerne slik når man holder på med noe man synes er interessant og givende.
Puls og sånn
Overgangen fra tilværelsen som selvstendig næringsdrivende til doktorgradslivet har vært ganske smertefri. Jeg fryktet (bittelitt) at jeg skulle bli veldig rastløs, savne hyppige dødlinjer og ikke ha ro til å fordype meg i forskningsprosjektet. Det har gått greit.
Det har vært litt savn etter pulsen i Oslo sentrum, men det har jeg løst ved å ta noen dager og halve dager i Oslo. Jeg har jo også tilbrakt en del tid på Blindern i forbindelse med flere doktorgradskurs. Men Oslo-savnet har faktisk avtatt litt utover høsten, og det er ikke dumt.
Jeg har tatt fire kurs, hvorav jeg så langt har levert poenggivende paper for to av dem og jeg er i ferd med å levere paper for ett til. Det siste paperet skal leveres før jul. Paper skal leveres i stedet for å ha eksamen, det er den vanligste ordningen med PhD-kurs her i landet.
Jeg har tatt kursene forskningsetikk og vitenskapsfilosofi (NMBU), grunnleggende kvantitativ forskningsmetodologi (UiO), regression analysis (UiO) og litteraturreviewen (UiT, i forbindelse med konferansen NEON i Tromsø). Mye av dette har vært interessant og givende.
Kurs og slikt
Dog er det klart at opplæringsdelen av doktorgradssløpet tar en god del tid som man ideelt sett skulle brukt på forskningsprosjektet, men slik er det jo for alle. I høst blir det 15 studiepoeng, og da gjenstår det 30 studiepoeng. Jeg håper å få tatt 20 av disse 30 før høsten kommer, men veien blir litt til mens man går. Det blir ihvertfall et kurs i HR på BI og et kurs i kvalitativ metode, forhåpentligvis på metodesommerprogrammet til London School of Economics – en gammel drøm å få komme dit!
Miljøet på Handelshøyskolen ved NMBU er ganske godt; det ser ut til å være få eller ingen som skaper et dårlig arbeidsmiljø. Det er bra, for det har en tendens til å være slik at det alltid er noen som skaper gruff. Samholdet mellom PhD-stipendiatene er godt og jovialt.
Jeg deler kontor med Kine, som tar doktorgrad i økonomi, og Ulrik, som i likhet med meg tar doktorgrad i organisasjon og ledelse og jobber med et beslektet prosjekt. Her er personkjemien god og jeg priser skogsguden for det – det ville vært slitsomt å måtte dele kontor med noen man ikke kom overens med.
Jeg føler meg heldig og priviligert som får lov til å holde på med dette.
