Det er ikke til å tro: Vi har en åtteåring i husholdningen. Nora feiret bursdagen både lørdag og søndag, og det var generelt stor stas og stormende jubel mellom husveggene og langs de folloske høydedrag. Å ha bursdag skal være fint – det skal være en spesiell dag for de små – og det ser ut til at lillefrøkna opplevde det slik.
Relativitet
Lørdag arrangerte vi familiebursdag med godt oppmøte; de eneste som manglet var bestemor og bestefar i Tromsø, men de har nylig vært her og kom derfor ikke til bursdagen hennes denne gangen. Jubilanten fikk mye penger i gave, noe hun hadde ønsket seg, siden hun sparer til mobiltelefon.
Far viste fram bilder fra da hun var baby og også et par filmsnutter jeg ikke var klar over at jeg hadde, hvorav en av dem ble filmet to dager etter fødselen. Artig å se!
Søndag var det tid for barnebursdag med jentene i 2. og 3. klasse. Jubilanten hadde ytret ønske om bowlingbursdag i Ski, og vi innvilget ønsket. Det var bowling, saltmat og søtmat og drikke i bowlinghallen i Ski – en for oss ny variant på barnebursdagsfest – men uhyre populært blant jentene. En klar suksess.
Nora var strålende fornøyd og ga tydelig uttrykk for det. Det kan vi selvsagt like.
Det er jo knapt så vi tror at det har gått åtte år siden lille Nora kom til verden. Tida er så definitivt relativ og går sinnsykt fort når man har mye å gjøre og når dagene er fylt av opplevelser, slik det er når man har små barn. Nå er hun stor jente som argumenterer på voksenvis (hun er flink til det!), gjør lekser og har spart til sin første mobiltelefon.
Livet er en svingom.
