Jeg har alltid hatt lyst til å studere ved London School of Economics and Political Science (LSE). Det rangeres som ett av verdens beste universiteter for samfunnsvitenskapelige disipliner (social sciences), og fremstår som ett sted som lever opp til et av sine mest kjente slagord: «Think Outside The Box».
Det ble likevel ikke noe av disse planene. Både fruen og undertegnede hadde jobber det ikke var så lett å forlate eller få permisjon fra, og så fikk vi barn – ikke bare ett, men tre søte små. Life happened, som det heter. I stedet ble fruen revisor på BI og jeg sosiolog på Blindern.
Entusiasme
Men i forbindelse med doktorgraden åpner det seg interessante muligheter. Den obligatoriske opplæringsdelen består av studier verdt 45 studiepoeng, og disse kursene kan tas ved ulike institusjoner. LSE har en sommerskole i forskningsmetode på masternivå, og jeg fikk ja fra NMBU til å ta et kurs der som en del av opplæringsdelen.
Slik hadde det seg at jeg nylig tilbrakte to uker ved LSE i London. Kurset var ‘Qualitative Research Methods’, og det var en svært positiv opplevelse. Foreleserne var de samme som underviser LSEs masterstudenter, og de hadde en smittende entusiasme for kvalitative metoder. Det var morsomt å oppleve, for jeg har ikke opplevd denne entusiasmen for denne type metode mens jeg har studert i Norge.
LSE er i verdenstoppen innen kvalitative metoder, og det faglige nivået var solid og knyttet til nyere forskning der kvalitative metoder er brukt med hell. Det var en dobbeltforelesning om formiddagen (tre timer) og et seminar (1,5 time) om ettermiddagen. Kurset var lagt opp slik at vi skulle lese to vitenskapelige artikler eller bokkapitler før hver forelesning og i tillegg forberede oss til de fleste seminarene. Jeg hadde ekstra stort utbytte av det som handlet om tematisk analyse, innholdsanalyse og fokusgrupper, men synes generelt utbyttet var stort.
Nettverk
Kurset samlet 50 deltakere fra hele verden. Det var svært internasjonalt: Vi snakker om folk fra ulike land i Europa samt Kina, Japan, Australia, Saudi-Arabia, Libanon, USA og Colombia. Blant disse var det et knippe professorer som ville lære seg kvalitativ metode, en rekke førsteamanuensiser, noen forskere, mange PhD-studenter og enkelte med jobb utenfor akademia.
Dette var en samling av svært oppegående mennesker, noe som gjorde at nivået på diskusjonene ble herlig høyt. Dette er akkurat det LSE er kjent for, og det var fenomenalt å oppleve. Jeg er varm om hjertet når jeg tenker på det nå. Jeg møtte flere meget trivelige folk jeg mer enn gjerne møter igjen, og har nå kontakter i miljøer og land jeg før ikke hadde kontakter i. Dette er veldig bra.
Å være to uker i London var dessuten en klar bonus. Jeg dro riktignok hjem til Norge i helga mellom de to ukene, men jeg har like fullt aldri vært i verdens beste by så lenge før. En god del tid gikk selvsagt til lesing og jobbing med kurset, men jeg fikk meg med både fotballkamp (Millwall – Ipswich og musikal (Motown). I tillegg fikk jeg besøkt deler av London jeg aldri før har besøkt, spesielt steder i Øst- og Sør-London. Flotte dager.
