Koronaviruset og de tilhørende karantenebestemmelsene har i praksis ført til et nedstengt Norge. Det er uvirkelig – vår generasjon har aldri opplevd noe sånt før – og det er i sannhet historiske dager.
Samfunnet har i praksis gått i dvale, og alt er stoppet opp.
Karantene
De fleste butikker, serveringssteder og arbeidsplasser er stengt, folk jobber hjemme, mange holder seg innendørs på grunn av pålagt eller frivillig karantene og stemningen er – hva skal man si – illevarslende.
Hos oss har Nina vært i karantene fordi en kollega kanskje er smittet, og undertegnede har hatt og har influensaliknende symptomer og har holdt meg hjemme i åtte dager nå.
Smitte? Muligens, men har ikke prøvd å mase meg til en test.
Puls
Jeg var ganske sjaber på lørdag, med 150 i puls da vi skulle montere opp en hylle. Det var ingen god dag. Nå er formen heldigvis bedre, og jeg har jobbet for fullt på hjemmekontoret (bildet).
Arvingene har hatt hjemmeskole i en uke nå, siden skolene er stengt. Med litt hjelp fra mor og far har dette gått greit, om enn med noe masing og litt frustrasjon. De små tar dette ganske greit, selv om særlig storesøster grubler litt på dette viruset.
Det er alltid interessant å se history in the making, selv om det hadde vært hyggeligere med en annen type historiske hendelser enn det vi nå opplever.
