Olderbakken og Sørfjorden (Ullsfjord) ville uten problemer ha hevdet seg i teten i VM i natur, hvis noe slikt fantes. Ei drøy uke hos mamma og Sigmund der fjerner liksom all tvil: Dette er storslåtte omgivelser.
På vestsida av fjorden reiser fjellene seg 1200 meter rett opp av havet. På det bratteste er det såvidt plass til noen hus og en vei nede ved havet.
På østsida, der Olderbakken ligger, stiger Lyngsalpene majestetisk mot himmelhvelvingen. Store deler av Lyngsalpene ligger i Tromsø kommune, noe få i Tromsø ser ut til å være klar over.
1800 meter opp av havet
Nærmest mammas hus er Store Durmålstind på 1445 moh, som vi besteg i fjor sommer. Noen steinkast lenger sør finner vi en rekke topper på 1500 – 1700 moh, samt Troms’ høyeste topp Jiehkkevarri på 1834 moh.
De svært alpine Lakselvtindene ligger sør for det igjen. I tillegg innholder fjellmassivet en rekke høye topper som gjør området høyst spesielt.
Lofoten er fint, men fjellene der er små i forhold til fjellene her. Opplevelsen av vill og storslått natur blir følgelig en helt annen enn i det mye mer turisttette Lofoten.
Legg til sommerdager med midnattsol, og – fanfare – man må nesten gni seg i øynene. Jeg gikk en nattur opp til 500 moh. mens midnattsola strålte, og naturopplevelsen var utrolig.
