Kan rufsete fillefranser som tar doktorgrad i voksen alder få seg fast jobb? Ja, viser det seg. Jeg har nå signert kontrakten for en fast stilling som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.
Jeg har jo vært midlertid ansatt ved HiØ siden 2019, og har trivdes veldig godt i miljøet rundt mastergraden i organisasjon og ledelse. Men det har vært få utsikter til fast jobb der, og derfor har jeg søkt på jobber andre steder.
Tre steder
Nå er det ytterst få ledige relevante og interessante jobber å søke på, men noen har det vært – blant annet ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, der jeg har en 30 prosent-stilling i år, og ved VID i Oslo.
Og plutselig, plutselig lyste Høgskolen i Østfold ut en fast førsteamanuensis-stilling i organisasjon og ledelse. En permisjonssøknad fra i vinter, en plutselig permisjonssøknad før ferien og en langtidssykemelding var forklaringen.
Dermed søkte jeg på denne stillingen.
Skifte
Det viste seg først at jeg ble innstilt som nummer 1 som førsteamanuensis både på Lillehammer og i Oslo, og fikk jobbtilbud. Det hjalp nok at det var snakk om henholdsvis to og tre stillinger. Uansett var dette en hyggelig utvikling.
Så fikk jeg tilbud om jobben i Halden, og da ble det til at jeg takket ja til den og nei til de andre to.
Kontrakten ble signert den dagen jeg fylte 50 år. Moralen er: Det går an å skifte karriere som 50-åring.
