50 år? Jeg føler meg ikke som en dag over 35. Men kalenderen tar ikke feil og det var faktisk de 50 jeg nådde for et par uker siden.
Hva skal man si? Det er rart og litt skremmende, faktisk, for vissheten om at man ikke er ung og lovende lenger er jo der – den er ikke til å komme unna. Man vet jo også at livet ikke varer evig, og det gir grunn til ettertanke.
Berlin
Samtidig hjelper det å føle seg ung, ha unge interesser (live musikk, togloffing, shopping) og ikke minst ha barn som ennå ikke har nådd tenåringsalderen.
Min tese er at ingenting holder deg ung som garasjerock og små barn. Amen.
Dagen ble feiret over flere dager – med mamma og Sigmund og lillebror Stein Jarle og så med madammen og arvingene hjemme. Vi måtte koronateste arvingene, og da røk fellesfeiringen (de var ikke smittet, heldigvis).
Jeg fikk en del penger i gave, gavekort og tur til Berlin. Sistnevnte skal gjennomføres sammen med lillebror Stein når smittesituasjonen tillater det. Vi gleder oss!
