Lørdag 31. desember 2005:
Den største nedturen i 2005 har definitivt vært at bestefar er blitt mye dårligere enn han var i fjor. Den største oppturen var å begynne i ny jobb samt at nordmenn stemte den rødgrønne regjeringen til makta. 2006? Mitt nyttårsmotto er å trene mer enn i 2005. Vi ser fram mot jubileumstur til Peru til sommeren, og håper ellers på et lykkelig år.
Onsdag 28. desember 2005:
Nå har vi lekt med gavene noen dager, og de verste middagssmertene etter all julematen begynner å gi seg. I år er det virkelig vinter i romjula, med fallende snø, fire – fem kuldegrader og bitende kald vind inn fra fjorden. Spådommene om at det ikke blir vinter i år, tror jeg er noe overdrevne.
Fredag 23. desember 2005:
Lille julaften. Det er noe med blikket. Blikket til de tusenvis av mennene som jager rundt etter gaver i siste liten. Stive, men likevel flakkende øyne fylt av adrenalin, panikk og vissheten om stigende blodtrykk. Urovekkende, men kostelig. Først når man har sett dette blikket, blir det jul.
Onsdag 21. desember 2005:
Hobøl kommune la pleie av en eldre mann ut på anbud – ordrett i Norsk Lysingsblad. Tar galskapen over her i landet? Har byråkrater og politikere mistet forstanden? Har noen skåret ut hjertene deres? Har sjelene deres fordampet?
Søndag 18. desember 2005:
Årets beste singler (EP’er)? Alltid vanskelig, men disse er gode kandidater:
1. System Of A Down – B.Y.O.B.
2. Arctic Monkeys – I Bet You Look Good on the Dancefloor
3. Clem Snide – Fill Me With Your Light
4. Sissy Wish – About A Machine
5. Franz Ferdinand – Darts of Pleasure
6. Bloc Party – Banquet
7. Amusement Parks on Fire – Blackout EP
8. Dungen – Panda
9. Rilo Kiley – It’s A Hit
10. Decemberists – 16 Military Wives
Fredag 16. desember 2005:
Ei drøy uke til julekvelden, og de fleste julegavene er i boks – med et par viktige unntak. Men det ser utrolig nok ut som det ikke blir farlig høyt blodtrykk til jul. Det er en lettelse, særlig siden jeg skal jobbe denne siste kjøpe-inn-gaver-i-panikk-helga i advent.
Onsdag 14. desember 2005:
OK – årets 10 beste plater er selvsagt disse:
1. Clem Snide – End of Love
2. My Morning Jacket – Z
3. The Waco Brothers – Freedom and Weep
4. System of A Down – Mezmerize
5. Dungen – Ta Det Lugnt
6. Amusement Parks On Fire – Amusement Parks On Fire
7. Death Cab For Cutie – Plans
8. Arcade Fire – Funeral
9. The Features – Exhibit A
10. Ted Leo & The Pharmacists – Shake The Sheets
Tirsdag 13. desember 2005:
Småtungt å stå opp 04.50 denne uka. En vanesak med disse morravaktene, men som vanlig er problemet å komme seg i seng tidlig slik at trøttheten blir overkommelig før sola står opp. Heldigvis er de late romjulsdagene snart her.
Lørdag 10. desember 2005:
Sjokkerende god form i dag etter popquiz-fest hos Henning i går. Utrolig gøy med popquiz. Jeg vant en av rundene, men gjorde det skralt på de andre rundene. God stemning, utmerket drikke og hyggelig selskap ga en trivelig kveld.
Onsdag 7. desember 2005:
Kurset ‘Digital sporhund’, som alle Aftenpostens ansatte tar i disse dager, begynte for min del i dag. Meget interessant, og meget lærerikt. Deilig med faglig påfyll:-)
Mandag 5. desember 2005:
Prinsen får altså navnet Sverre Magnus. Et navn i tråd med gode kongelige tradisjoner. Jeg slutter visst aldri å bli overrasket over hvor opptatt folk er av denne kongefamilien. Det virker som de fyller et slags folkelig sug etter forbilder. De er noen å se opp til, med andre ord. Jeg har respekt for Haakon for at han har tatt utradisjonelle valg, og har studert statsvitenskap på gode universiteter i stedet for å råtne på Krigsskolen. Men er han viktig? Neppe.
Lørdag 3. desember 2005:
En prins er født. Men hva skal han hete? Hvor deilig hadde det ikke vært om Haakon og Mette-Marit hadde vært virkelig progressive og valgt et overraskende navn. Det skjer nok aldri, men hva med Ali? Mohammed? Juan? Ante? Kanskje Kevin, Børge, Roy, Robert eller Johnny?
Torsdag 1. desember 2005:
Med desember kom nyheten om at Trond Giske mener nettavisene må bli bedre til å utvikle nyheter. Her er det bare å ønske god bedring. I en tid da alle ser at nettredaksjonene ikke står tilbake for papirredaksjonene når det gjelder nyhetsproduksjon, kommer altså Giske med dette. Han kan ikke ha fulgt med i timen de siste par årene. Hadde vi skrudd klokka tre – fire år tilbake, hadde han hatt rett. Men svært mye har skjedd siden den gang.
