Fredagens Bylarm bekreftet kvalitetene ved det å gå fra konsert til konsert. Gode venner, en øl i hånda og en pågående evaluering av musikken og ølets kvaliteter – det er definitivt noe av det som utgjør det gode i det gode liv.
Konsertene på Bylarm varer stort sett bare en halvtime, og det er noe kort. Men det gir samtidig muligheten til å sjekke ut flere nye band og artister. Konsertene denne gangen kan oppsummeres slik:
Anna Von Hausswolff: Innadvendt, lett dronende indiekomposisjoner. En slags barokk elektropostrock. Forholdsvis fascinerende, men det fungerer sannsynligvis bedre på plate enn live. Her ble det litt stillestående og utilgjengelig. Det hjalp heller ikke at denne musikken ble spilt allerede klokka 20 – den hadde gjort seg bedre senere på kvelden, da stemningen var en annen. Terningkast: 3.
Intertwine: Et nytt bekjentskap, og et hyggelig et. Elektronisk indie med masser av instrumenter, deriblant trompet. Forholdsvis fine melodier og en viss x-faktor over dette unge bandet fra Larvik, selv om det ikke tok helt av. Lovende er ordet. Terningkast: 4.
Kråkesølv: Man har aldri opplevd dette flotte bandet bandet live, og så virkelig fram til forestillingen. Forventningene ble kanskje ikke helt innfridd. De framsto som mye mer rocka live enn på plate, der de leverer en særegen naiv americana-pop med Bodø-tekster. Her var det harstslående indierock. Flest nye låter, og de holder ikke helt samme kvalitet som de gamle schlägerne. Terningkast: 4.
MF/MB/: En hyggelig overraskelse! Svensk industriell krautrock høres i utgangspunktet ikke lovende ut, men live smakte dette mest av Posies møter tidlig Echo & The Bunnymen over et glass melk. Heftig spilleglede, skikkelig trøkk og passe skjevt – dette var godsaker. Terningkast: 5.
Johnossi: Ah, for et band. Når denne duoen får det til å klaffe, er det ganske nært opptil definisjonen av min musikksmak. White Stripes-aktig skurreblues parret med rå alternativ gitarrock – det er slik det skal gjøres. Og med sterke melodier. De tre første låtene her låt helt ekstremt, helt utrolig bra. For en energi! Den nye singelen «Gone Forever» ble servert på heftig vis. Standarden falt litt mot slutten, men dette var uansett meget minneverdig. Terningkast: 5.
Shining: Her var forventningene store, for å si det forsiktig, etter en sjelsettende konsertopplevelse med Shining på Øyefestivalen for et par år siden. Det var like etter at plata «Blackjazz» kom ut, og bandet koblet jazz og metall på en frapperende måte. Nå kommer bandet straks med en ny plate, og nye låter fra denne dominerte konserten. Det ble mye metall og lite jazz. Det kan hende at det ikke er slik på plata, men dette var en ganske så hard og svart metallforestilling der variasjon og melodi ikke sto i høysetet. Det ble dessverre for hardt og kompakt for undertegnede. Terningkast: 3.
