Det ble altså en rask tur til Amsterdam og Rotterdam i embets medfør – jeg intervjuet en informant – og hovedinntrykket er som før: Amsterdam er ikke byen for meg.
Stemningen der er ikke så inviterende – jeg vet ikke helt eksakt hva det er – men jeg tror byen mangler vennligheten man finner i London. Folkene er litt bryske (nederlendere er det), og tonen minner litt om tonen man finner i bygg- og anleggsbransjen.
I tillegg er det et litt shabby inntrykk over byen – litt seedy – det er ikke bare Red Light District som smitter over på resten av byen. Det er også klientellet.
Røykfylt
Jeg var der fra torsdag til fredag, og da var det stor tilstrømning av guttegjenger på guttetur. Grei tilgjengelighet av drugs, lov til å røyke sigaretter overalt og damer på utstilling i vinduene – slikt trekker unge karer til byen.
Ikke helt min greie, selv om jeg alltid har likt festligheter og forfriskninger. Må det være så sjabby?
Rotterdam (hvor jeg intervjuet informanten) var en hyggelig overraskelse. På grunn av bombing under krigen mangler den de gamle bygningene man finner i Amsterdam, men da er det ekstra hyggelig at de har bygget en rekke kule og annerledes bygg i stedet for grå betongklosser.
Rotterdam er en ungdommelig, småfrekk og selvbevisst lillebror til Amsterdam.
