Å få barn bremser reisevirksomheten en god del, for å si det forsiktig. Før vi bestemte oss for å lage arvinger, var vi «nesten alltid» på turer til utlandet. Det var hyppig reisevirksomhet, for å si det slik. Sånn blir det når to voksne personer med grei lønn deler en stor, felles interesse: Å reise. Nå har vi ikke mulighet til å holde på slik, men vi får til noen turer innimellom samt noen turer med arvingene. Når de blir større, blir det lengre og mer krevende turer med det.
Land
På grunn av den nevnte oppbremsingen, har jeg slitt lenge for å komme over 50 besøkte land. Hadde reisetakten vært like stor som rundt 2005, ville jeg sikkert ha vært oppe i 75 nå. Men jeg har bare besøkt 48 land. Det gjenstår en del, og det er jo forsåvidt godt. Det gjenstår mange spennende opplevelser, med andre ord. Vi er anglofile, og det innebærer at England, Skottland og Irland står høyt i kurs. Jeg føler meg rett og slett hjemme på de britiske øyer. For å være enda mer mainstream: Italia må man alltid tilbake til, til miksen av historie, kultur, mat og klima. Land off the beaten track? Ja, Peru har en X-faktor det er vanskelig å finne andre steder, og øver en sterk tiltrekningskraft på meg. Botswana og forsåvidt også Sør-Afrika drar i meg fra tid til annen; lysten til å dra tilbake er stor. Landene på neste-lista er i passe reiseavstand for små barn: Wales, Nord-Irland, Slovenia, Marokko, Kroatia, Albania.
Byer
Ofte reiser man til byer. Man flyr gjerne til storbyer, storbyene har attraksjoner man vil se eller er attraksjoner i seg selv og det blir som regel storbyturer når man kun har en langhelg til rådighet (dette hamsterhjulet, altså). Jeg – som oftest er det da snakk om vi – har hatt ryggtavlekilende opplevelser i små og store byer i de delene av verden vi har besøkt. La oss ikke en gang nevne London, mitt andre hjem, men heller snakke om perler som Antigua i Guatemala – en ytterst sjarmerende by med avslappet og helt spesiell stemning. La oss snakke om Istanbul, i skjæringspunktet mellom øst og vest, alltid levende og alltid litt farlig. La oss snakke om Napoli, denne utskjelte byen i det fattige sør, men med livsglede, humør og lidenskap. La oss snakke om Edinburgh, den vennligste og vakreste byen i Storbritannia. Også byene på neste-lista er i grei reiseavstand for små barn: Madrid (har aldri vært der, altså), Bilbao, Marrakesh, Brugge, Bologna, Liverpool, Gdansk / Sopot, Dubrovnik.
Områder
Det hender at det er et spesielt område og ikke bare en by som fascinerer, som begeistrer, og vi har besøkt en del slike områder. Galapagos-øyene er et slikt område. Det finnes ikke maken i hele verden: Dyreliv, natur og kultur gjør øyene til et unikt reisemål. Må tilbake, bare må tilbake. Det samme gjelder Krabi-området i Thailand. Dette området kan skilte med kritthvite strender med utsikt til store kalksteinsklipper som stikker opp av havet. Smakfull mat og vennlige sjeler er en bonus. Det sørlige Afrika består av flere land enn Sør-Afrika, og hele området var så fascinerende at det frister å dra tilbake. Det samme kan sies om California – ja, det er muligens en klisje, men det er altså et område med fenomenale byer (San Fransisco), herlig klima, strender, nasjonalparker, fjell, vindistrikter og svært gode restauranter. Jeg har kun vært i San Fransisco og Berkeley. På neste-lista står Baltikum, det nordvestlige svartehavsområdet og Sørøst-Asia (når arvingene blir større).
