Utdanning er læring, modning og dannelse, og derfor er det positivt at det er et fellesgode i Norge. Det bygger nasjonen og reduserer kunnskapsforakten – noe som aldri har vært viktigere enn det er i disse dager. Jeg er fanboy av utdanning.
I angloamerikanske land er universitetsutdanning et svært kostbart gode – vi snakker om flere hundre tusen kroner i året i skolepenger – og det fører selvsagt til at mange smarte mennesker ikke har råd til å ta utdanningen de drømmer om.
Her i landet ligger universitetene der – å studere der koster ikke mer enn noen hundrelapper i semesteravgift. Alle har dermed mulighet til å ta utdanningen de drømmer om hvis karakterene er gode nok. Meritokrati, med andre ord, der kunnskap og kompetanse avgjør. Dette er det enkelt å applaudere.
Mastergrad
Fra 2008 til 2010 tok jeg mastergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Dette gjorde jeg ved siden av journalistjobb i Teknisk Ukeblad, noe som var mulig på grunn av en fleksibel og velvillig innstilt arbeidsgiver og grytidlige morgener med røde øyne og styrting av sterkkaffe. Jeg tilbrakte ikke så mye tid i miljøet som mine fulltidsstuderende studiekolleger, men kom likevel godt inn i miljøet og hadde en svært fin tid på øvre Blindern.
Universitetsbiblioteket på Blindern. (Foto: Dag Yngve Dahle)
Jeg ble kjent med en rekke flotte folk. I min mastergrad hadde jeg to spesialemner, nemlig arbeidsliv og organisasjon samt ulikhet og lagdeling. Disse to teoretiske strømningene kombinerte jeg i arbeidet med masteroppgaven, der jeg gjennomførte statistiske analyser av registerdata fra Statistisk sentralbyrå.
Jeg undersøkte hvilke forhold som påvirker ansattes lønnsutvikling over tid, og gjorde flere interessante funn – blant annet at sosial bakgrunn noe overraskende ser ut til å ha størst betydning for ansatte innen kundeorienterte næringer.
Cand.-mag.-grad
Det som nå kalles bachelorgrad lød det velklingende navnet cand.mag.-grad på det glade 90-tallet. Denne graden tok jeg ved Universitetet i Tromsø mellom 1991 og 1994.
Jeg var uhyre interessert i litteratur og begynte på grunnfag i nordisk (norsk). Det viste seg at det ikke var det riktige valget for min del; jeg var bare måtelig interessert i språkvitenskap og allmenn litteraturvitenskap ville ha vært et bedre valg. Å drikke øl var også
På denne tida kunne man sette sammen graden omtrent som man ville, og jeg tok etter hvert overgang til samfunnsvitenskapelige studier. Det ble grunnfag og mellomfag både i sosiologi og statsvitenskap, noe jeg trivdes meget godt med. Jeg trivdes også svært godt med å bo i sentrum med 50 meter til nærmeste ølkran og generelt hyppig begersvinging.
