Jeg var 14 år gammel da jeg erklærte at jeg ville bli journalist. Det virket spennende og variert, noe er korrekt. Så jeg var ikke helt på bærtur den gangen, selv om jeg visste lite om hva en jobb som journalist innebar. En viktig motivasjon var at jeg fikk skrive, men jeg visste nesten ingenting om nyhetsjakt og nyhetsutvikling.
Jeg lærte noe om nyheter som fast frilanser i Nordlys-sporten mens jeg fikk på Universitetet i Tromsø på begynnelsen av 90-tallet, men det var stort sett arrangementer og hendelser.
Fra 1997 til 1998 studerte jeg journalistikk i ett år i England, nærmere bestemt ved Darlington College of Technlogy nordøst i England – litt sør for Newcastle. Skolen kalte studiet «International Diploma of Journalism» – som tilsvarte et grunnfag i journalistikk.
Tabloidopplæring
Kullet besto av 18 nordmenn og studenter fra noen andre land, deriblant Sør-Afrika og Slovakia. Å studere i et annet land er en opplevelse man vokser på – man måtte tilpasse seg en ny studiekultur med større krav til deltakelse på forelesningene og flere innleveringer enn det som var vanlig i Norge da.
Jeg lærte mye om å vinkle saker der; jeg vil si at det året er grunnen til at jeg er god til å vinkle artikler og skrive dem slik at folk får lyst til å lese dem. Jeg fikk også med meg en viss tabloid innstilling og tenkning, noe som ikke er helt ukjent i Storbritannia. Jeg lærte også å uttale engelske ord på den særegne dialekten de har i denne delen av UK og jeg lærte å verdsette mulighetene til å kjøpe øl på en ‘cornershop’ nærmest hele døgnet.
Jeg lærte dog ikke så mye om å jobbe fram nyheter; om hvordan man driver med nyhetsjakt og får fram egne nyhetssaker. Det var noe teori om det, men journalistikk handler mye å praksis. Dette lærer man best av å jobbe med det.
Seksjonert
Det var først etter et par år i DinSide.no at jeg knekte nyhetskoden – at jeg fant ut hvordan dette skulle gjøres. Der bygget jeg opp en egen seksjon på jobb og utdanning. Gjennom et samarbeid med Aftenposten leverte jeg en del saker som kom på trykk der, og det bidro til at jeg fikk jobb i Aftenposten-systemet etter hvert – i mediehusets satsing på forbrukerstoff. Også der bygget jeg opp en seksjon på jobb og utdanning, og etter hvert sluttet jeg for å bygge opp en ny seksjon for jobb- og utdanningsstoff i Teknisk Ukeblad.
I TU fikk jeg tid og rom til å utvikle egne nyheter og laget en del egensaker som fikk oppmerksomhet og ble sitert i nasjonale medier. Det var svært givende og ikke så lite tilfredsstillende. Jeg trivdes svært godt, men ble lokket av et felles sluttpakketilbud etter en del år og forlot TU med sluttpakke.
Da viste det seg at det var mulig å drive et frilansfirma med habil inntjening (det går an etter 15 – 20 i bransjen). Jeg har levert saker månedlig gjennom Pressebyrået Reograd ved siden av doktorgradsprosjektet og leverer fortsatt saker til enkelte publikasjoner.
Journalistidentiteten er dog ikke nedskalert. Den vil nok være der for alltid.
