Bylarm, som er et utstillingsvindu for ny, norsk musikk, har vært en jevnlig foreteelse en stund.
Programmet pleier som regel å inneholde nok godsaker til at det er verdt å få med seg en Bylarm-kveld – selv om det er blitt mye tanketom programmert knottemusikk (nå høres jeg gammel ut).
Allsanghardcore
I år var det Tromsø-bandet Lüt og svenske Loney Dear (bildet) som var det meste interessante for min del. Alt lå til rette for en fin kveld sammen med konsertvenn Jörgen. Og det ble en riktig fin kveld – faktisk det beste Bylarm på en årrekke.
Dette er en rask oppsummering av aftenen – med en finfin stigning i programmet:
> Mountain Bird & Amanda Mair (Revolver’s Goon Bar): Småskeiv elektronisk pop fremført med ivrig knottevridning og anemisk vokal. Dusinvare. Terningkast 2.
> Esther Vallee (Mono): Beyonces svenske arvtakerinne. Svært tidsriktig lydbilde og et par flotte låter, men sjangeren er søvndyssende. Terningkast: 3.
> Bisse (Rockefeller): En dansk krysning av David Bowie, Nick Cave og Iggy Pop med en sjangeroverskridende, suggerende og lett dronende forestilling. Terningkast: 4.
> Barselona (John Dee): Dansk pulemusikk for dem som nylig har begynt med slikt. Og det funket overraskende godt live! Terningkast: 5.
> Loney Dear (John Dee): Innadvent og blottet for publikumsfrierier fra denne eminente svenske popsnekkeren. Store forventninger ble ikke helt innfridd. Terningkast: 4.
> De Underjordiske (Revolver): 60-tallets psykedelia møter 80-tallets gitarrock – 13th Floor Elevators, Dream Syndicate og The War On Drugs i samme pakke. Knallbra. Terningkast: 5.
> Sarah Klang (Kulturkirken Jakob): Soulful countryrock og Nord-Europas flotteste stemme i musikkirka Jakob – nydelig. Terningkast: 5.
> Lüt (Vulkan Arena): Den dårlige lyden ødela litt og de har nok litt å gå på live, men det ble like fullt både sirkus, leamus og tinnitus. Allsanghardcore! For et band! Terningkast: 5.
