Årsregnskap

Det er blitt 2018 og da er det på tide å oppsummere 2017. Hvordan var året i lys av tidligere år? 2017 var et middels godt år, vil jeg si. Det var et år uten store livsendrende hendelser; ingen barn ble født (vi skal ikke ha flere), ingen jobber ble sagt opp eller takket ja til og ingen familiemedlemmer gikk bort (heldigvis).

I stedet ble året for min del preget av jobbing med doktorgraden, noe som definitivt er givende. Jeg er kommet et godt stykke på vei og føler at framdriften er kurant, med én vitenskapelig artikkel sendt til vurdering og én til under utarbeidelse.

I år har jeg fått merke at albuene kan være spisse, at tonen kan være ubarmhjertig i akademia og at det har sine sider å være sosiologiutdannet stipendiat i et miljø dominert av økonomer. Da er det godt at jeg har en suveren hovedveileder i Arild Wæraas. Jeg kjenner til andre som har slitt tungt med sine veiledere og som har vært nødt til å bytte veileder underveis, og jeg er glad for at det fungerer så godt med min veileder.

Ny kurs

Året bød også på tre gode og interessante PhD-kurs; ett på BI med professor Bård Kuvaas, ett på UiO med Morten Egeberg m.fl. og ett ved London School of Economics i London.

LSE-kurset var en stor opplevelse, og ga ny glød og interesse for kvalitative metoder. Det var utrolig givende å ta kurset sammen med akademikere fra hele verden. Jeg møtte mange flotte folk. LSE leverte så det holdt og levde så definitivt opp til forventningene. Å være i London i to uker var heller ikke det verste man kunne gjøre; favorittbyen skuffet ikke, for å si det sånn. Herlige dager.

På reisefronten ble det en kort langtur til Washington DC og en lang kort tur (ei uke) til Gran Canaria og det fenomenale hotellet Lopesan Baobab Resort. Ellers var hele familien ei uke i Torquay i England, hvor vi også utforsket områdene rundt. Laber badetemperatur, men ellers meget givende. Det ble også en ren guttetur til fenomenale Barcelona, noe som var så vellykket at det blir flere turer dit, samt en hurtigtur til Amsterdam og Rotterdam. Og selvsagt ble det et par turer til Göteborg og London i tillegg. Det skulle bare mangle.

Noah og Dennis begynte på skolen i august, og det var en stor dag med spente gutter og stolte foreldre på den flotte, lille skolen i Skotbu. Det gikk veldig godt med dem på skolen den første høsten, de har en streng, men real lærer og de leser nå som prester. Veldig bra. Storesøster Nora går i 3. klasse og gjør det veldig godt. Hun er rett og slett flink på skolen, og det er jo noe man gjerne ønsker for barna sine. Mor Nina trives godt på jobben, men jeg synes hun har en lite fleksibel arbeidsgiver som ikke gir henne ferie i juli.

Trene mer etc.

Sykdom preget ellers høsten på en måte man ikke ønsker. Svigermor Gerd fikk vite at hun hadde kreft i magen, og ble operert i september. Operasjonen var vellykket og vi håper alle at faenskapet ikke kommer tilbake. Men i tillegg har hun lungeproblemer, som skaper ekstra påkjenninger på toppen av det andre, og det er ikke bra.

Svigerfar Arild ble kjørt til sykehuset i ambulanse etter å ha kastet opp blod. Rift i magen og ikke noe livstruende, ifølge legene. Men såret gikk opp like før jul og igjen nå nylig – noe som resulterte i ny innleggelse. Slikt som dette setter det meste annet i perspektiv; alt annet blir ubetydelig når folk blir syke på denne måten. Vi håper det går seg til nå etterhvert.

Mottoet for 2018 er todelt: Det ene er å trimme mer. Vi fikk i gang innendørsfotball i Skotbu i høst, men det viste seg etter hvert at knærne mine ikke vil være med på det. Vridninger i kneet, smerter og gammelmannshalting er resultatet. Dette er kjedelig, for fotball er så gøy. Men satser på at det blir en del skigåing og vintersykling nå framover, og utendørstrening når våren kommer.

Det andre mottoet for det nye året er å reise litt mer på backpackervis. Vi har en ambisjon om en tur i Europa med arvingene i sommer, kanskje med interrailbillett, og det er noe jeg er veldig klar for. Det er viktig å vise arvingene at verden er mer enn Norge og at folk er folk uansett hvor de kommer fra. Det handler om de gode verdiene.